Håvamål

Eddadiktet Håvamål blei skrive på Island på 1200-tallet og er det lengste av alle eddadiktene med sine 164 strofer. Håvamål er også kjent som "den høyes tale" eller "Odins tale", og handlar om guden Odin. Det er eigentlig fleire dikt og diktbruddstykkar, men alt er blitt samla og gitt ein felles tittel.
Håvamål blei sett på som ein lærebok på rett og galt og setter verdiar som klokskap, måtehald, moral, varsemd, mot, vennskap og logisk sans høgt og mange menneske levde etter dette. Det er gudedikt, men viser til den menneskelige livsvisdommen, kva som er god og kva som er dårlig oppførsel.
Det meste av diktet er skrive i ljodahått, dvs. to kortlinjer og ein full-linje. Ofte kan ein merke ein innhaldsmessig motsetning mellom første og andre halvstrofe:
Omveg er jamt
til utrygg ven,
om midt i bygdi han bur.
Men beinvegar gjeng
til den gode venen,
om han er langt av lei

Kildar:
WIKIPEDIA

Bildene er henta frå ASATRU og BANKPLASSEN, og heiter "Odin with His Ravens" og "Berøring"

Anders og Ida, freinds for ever!<3

Englar og Demonar av Dan Brown

Dan Brown er eit amerikansk geni av en forfattar. Han skriver spenningsromanar og eg har lest fleir av verka hans. Han gav ut sin første bok i 1998, Den Digitale Festninga, men er mest kjent for boka Da Vinci- Koden frå 2003.

Englar og Demonar kom ut i 2000 og er eigentleg første boka i serien om Professor Robert Langdon. Han er ein knivskarp lærar frå Harvard i Boston. Hans symbol og språkkunnskapar når forskarane i atomkjerneforskingsanlegget CERN som ligger i byen Genève i Sveits. Han fraktas til anlegget med helikopter for å hjelpe under etterforskinga rundt mordet på ein av forskarane, Vetra , som ble funnet drepen på sitt kontor med eit brennmerke med teksten Illuminati på brystet. Hans nyaste oppfinning, ein framstilling av antimateriale er stelt. Antimaterialet er 100 gangar kraftigare enn ein hydrogenbombe, og er derfor det ultimata sprengstoff, men er bare på størrelsen av ein lita dråpe.

Illuminati var ein gruppe som ble oppretta i Tyskland i 1776 og kjempa for ytringsfridom. Metodane dei brukte var horrible og gruppa ble snart forbydt og ble oppløyst. Eit par hundre år seinare var dei tilbake igjen og truar under konklava der alle kardinalane er samla for å velje ein ny pave etter at den førre blei funnen daud. Illuminati legger antimaterialet under Vatikanet før kardinalane samlas til val og kidnappar dei fire favorittane og truar dei på livet.

Kvar time frem til tolv, då bomba skal gå av, blir ein av kardinalane drepen. Illuminati følgje eit bestemt mønster og leggjar alltid ut spor i form av dikt og rebusar til kvar neste drap skal skje. Robert, som har studert Illuminati i mange år, får oppgåva å løyse spora og finne kardinalane før drapa skjer. Mange liv ligg i hendene på Robert og Vittoria Vetra, datera til den avdaude forskaren frå CERN.

Den første kardinalen blir funnet drepen klokka åtte og heretter blir det ein kamp om sekundane. Ikkje berre om livet til kardinalane, men til alle menneska som er utafor Vatikane og ventar på resultata frå valet.

Livsfarlege oppdrag og uventa vendingar gjennom heile boka fører til at ein ikkje klarar å legge den frå seg. Det er ikkje muleg å sjå kvar det endar før siste slutt, dette gjer det også til ein fenomenal bok. Dan Brown tar deg med gjennom fleire kjente verk i Roma og skildrar alt ekstremt bra. Han har gjort researchen sin grundig og du lærar mye om gamle konspirasjonsgruppa og kyrkjene i Roma.

Det einaste eg trekker litt ned på er det at det er ein del umulige scenar i boka som ikkje er muleg i den verkelige verda. Elles er det ein herleg bok som eg anbefalar på det sterkaste, det er mykje spenning og ein bra handling. Eg vil også fråråde på det sterkaste at dykk ikkje ser filmen. Hadde eg vore Dan Brown, ville eg fått stoppa den frå det augeblikket eg såg manuset. Alt er omskriven og den var ein stor skuffelse.

Kos deg med boka, den er fantastisk og vil gje deg mange gode stundar.

Passion for books

Bøker er en velsignelse for meg. Å kunne sette seg ned en kald kveld med en god bok og en kopp kaffe er noe av det beste jeg kan tenke meg. Gode krimbøker som seriene til Dan Brown, Stieg Larsson eller Liza Marklund og andre kriminal forfattere, har tatt mye av min tid de siste årene. Det går som regel i krimsjangeren, men har også fått med meg Harry Potter bøkene til J.K. Rowling opp gjennom årene. Og som så mange andre jenter på min alder, har jeg også lest Twilight serien til Stephanie Myer og blitt helt forelsket. Med andre ord har jeg også en sans for litt Fantasy.

Det gode med bøker er at du kan komme deg litt ”vekk” fra hverdagen og sette deg inn i en annen karakter. En liten ”ferie” inn i noen andres tanker og meninger. Jeg vet at det finnes en del som sliter med dette, men det finnes flere milliarder bøker her i verden, det gjelder bare å finne en bok man har sansen for og holde seg til den sjangeren.

En del forfattere har en fantastisk måte å skildre på, noe som gjør alt lettere og mer ”levende” å sette seg inn i dem. Det er dette jeg liker best i Twilight bøkene. Stephenie Myer er god til å skildre alt fra omgivelser til følelser. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har grått, ledd eller bare følt meg glad gjennom disse bøkene.

De fleste bestselgerne kommer jo som regel på film, men filmene kan ikke måle seg med bøkene. Ønsker du en god opplevelse, sett deg ned med en god bok og nyt den fullt ut. Ingenting slår en god bok.

Kilder: wehearti

"Miss Independent", analyse av musikkvideo

Jeg har valgt ”Miss Independent” av Ne-Yo. Jeg liker denne sangen godt, både sangeren, budskapet og musikkvideoen.

Den er innafor grenen pop/RnB og er skrevet av Ne-Yo. Den er hans andre singel fra albumet Year of the Gentleman. Den er produsert av Stargate. Den slapp ut som musikkvideo september 2008. Regissøren er Chris Robinson og er spilt inn i Santa Monica, California.

Februar i år, 2009, vant musikkvideoen to Grammy priser, en for beste mannlige RnB sanger opptreden og beste RnB sang.

Han synger om hvordan hun beveger seg som en sjef, snakker som en sjef, alt hun gjør er som en sjef ville gjort det. Hun er rett og slett en sjef og er født til å være det. Han føler at det er akkurat en slik selvstendig kvinne han trenger, men ho kunne ikke gitt han mindre oppmerksomhet.

Videoen begynner med at Ne-Yo går gjennom kontoret og hilser på alle arbeiderne, som selvfølgelig alle er jenter. Han er ikke spesielt interessert i noen av dem, han er mer interessert i sjefen. Sjefen selv, som er en kvinne, legger ikke noe særlig merke til han. Hun kutter han av i møter og greier seg fint på egenhånd.
Ho kommer og ber om unnskyldning i slutten av videoen og antyder at ho vil ha han med på date.

Jeg liker denne musikkvideoen fordi den sier at det ikke alltid trenger å være mannlige sjefer, det finnes kvinner med sterke og selvstendige personligheter som kan sette guttene på plass. Selv om det er en del flørtende damer i begynnelsen av videoen, er det ikke en film med mange lett kledde damer som flyr overalt som noen horer, noe jeg synes er bra, er utrolig lei av det.

Sangen og teksten passer godt til videoen og har et godt budskap.

http://www.youtube.com/watch?v=k6coobo3nzQ

Togsong er skrevet av Frode Grytten. Togsong kommer fra novellesamlingen, popsongar, som ble gitt ut i 2001. Novella er basert og inspirert av sangen, From a late train, av bandet, The Blue Nile.

Det handler om en mann som sitter på ett tog og lengter etter kjæresten. Det virker som hun nettopp har dumpet han. Han tenker på opplevelsene de har hatt sammen og etterlengtende samtaler. Han forstår ikke helt hva som gikk galt. Rundt seg ser han lykkelige par og mennesker. Da han stopper på stasjonen til kjæresten, vet han ikke h

va han skal gjøre, ser bare opp på huset hennes der det lyser i et vindu.
toget begynner å kjøre igjen, først sakse, så raskere og raskere, og snart går det opp for han at det er for sent.

Det går hele tiden rundt bruddet med kjæresten, han vet ikke hva han skal gjøre uten henne eller hva som egentlig skjedde. Han løser problemene sine med å gå fra, pub til pub, og blir som han selv sier, ”nesten oppløst i whisky”.

Novella starter ganske rett på, ”in medias res”, og vi skjønner tidlig hva det dreier seg om.
Handlinger skjer for det meste i kronologisk rekkefølge, men han tenker en del på ting de har opplevd sammen.
Det er vendepunkt både i novellen og for mannen i den da toget kjører, det er først da det går opp for han at det er for sent. Det er over.
Det er mannen i novella, mannen på toget, som forteller historien. Det vil da si at det er en ”jeg – forteller” eller 1. person.

Han gjentar flere ganger i teksten, ”det er over - det er ikke over”. Han har vansker for å se at det er over, han vil ikke at det skal være over.
Da han sitter på toget og har stanset på stasjonen til kjæresten, kommer han på et bilde han har sett av Bob Dylan. Han setter pekefingeren mot ruten slik som Dylan gjorde på bildet.
Novella slutter med at toget fortsetter å kjøre han bort fra ekskjærestens stasjon. De forsvinner og vi vet ikke helt hva som kommer til å skje med han, slutten er derfor åpen.

Hovedpersonen i novellen er jo mannen som sitter på toget, det er også han som forteller historien. Det handler om det han ser og føler og minnes.

Miljøet rundt han, i gjenspeiler tankene hans ganske bra. Det er en kald og mørk oktoberkveld, alt er grått og trist, ute regner det, folka rundt røyker og leser aviser, i alt er atmosfæren ganske trasig. Tankene hans er også triste og han har brukt dagen på å gå fra bar til bar og er blitt full. Vi kan nesten kjenne håpløsheten hans.

Temaet er kjærlighet, lengsel, håpløshet og ensomhet, det er i alle fall viktige punkter i novella. Hovedpersonen lengter etter en tapt kjærlighet, han er ikke sikker på om han vil finne tilbake til kjærligheten eller gå videre. Det er merkelig hvor stort inntrykk en liten tekst egentlig kan gi oss.

Forfattarportrett

Finn Øglænd, født 7. oktober 1957 i Stavanger.

Debuterte i 1983 med diktsamlinga Det opplyste landskapet, men har i den seinare tid skrevet blant anna lyrikk, romanar og barne- og ungdomsbøkar.

Han har mottatt fleire priser, blant anna for ungdomsbøkene Rebell og Fem dagar, fem netter.

Eg valde denne forfattaren fordi han virka meir interessant enn dei andre eg fann. Det var ikkje heilt sant forresten, eg valde Finn Øglænd fordi det var han første eg fann som eg synes det var noko å skriva om. For å være helt ærlig, så likar eg ikkje nynorsk noe særlig. Eg visste ikkje om nokre forfattar som skriv nynorsk ein gong! Det er eigentleg litt merkelig, så mye som eg lesar. Kom til meg den gangen du vil vite om de forfattarane eg like best, da har eg ein del å velje mellom.