"Miss Independent", analyse av musikkvideo

Jeg har valgt ”Miss Independent” av Ne-Yo. Jeg liker denne sangen godt, både sangeren, budskapet og musikkvideoen.

Den er innafor grenen pop/RnB og er skrevet av Ne-Yo. Den er hans andre singel fra albumet Year of the Gentleman. Den er produsert av Stargate. Den slapp ut som musikkvideo september 2008. Regissøren er Chris Robinson og er spilt inn i Santa Monica, California.

Februar i år, 2009, vant musikkvideoen to Grammy priser, en for beste mannlige RnB sanger opptreden og beste RnB sang.

Han synger om hvordan hun beveger seg som en sjef, snakker som en sjef, alt hun gjør er som en sjef ville gjort det. Hun er rett og slett en sjef og er født til å være det. Han føler at det er akkurat en slik selvstendig kvinne han trenger, men ho kunne ikke gitt han mindre oppmerksomhet.

Videoen begynner med at Ne-Yo går gjennom kontoret og hilser på alle arbeiderne, som selvfølgelig alle er jenter. Han er ikke spesielt interessert i noen av dem, han er mer interessert i sjefen. Sjefen selv, som er en kvinne, legger ikke noe særlig merke til han. Hun kutter han av i møter og greier seg fint på egenhånd.
Ho kommer og ber om unnskyldning i slutten av videoen og antyder at ho vil ha han med på date.

Jeg liker denne musikkvideoen fordi den sier at det ikke alltid trenger å være mannlige sjefer, det finnes kvinner med sterke og selvstendige personligheter som kan sette guttene på plass. Selv om det er en del flørtende damer i begynnelsen av videoen, er det ikke en film med mange lett kledde damer som flyr overalt som noen horer, noe jeg synes er bra, er utrolig lei av det.

Sangen og teksten passer godt til videoen og har et godt budskap.

http://www.youtube.com/watch?v=k6coobo3nzQ

Togsong er skrevet av Frode Grytten. Togsong kommer fra novellesamlingen, popsongar, som ble gitt ut i 2001. Novella er basert og inspirert av sangen, From a late train, av bandet, The Blue Nile.

Det handler om en mann som sitter på ett tog og lengter etter kjæresten. Det virker som hun nettopp har dumpet han. Han tenker på opplevelsene de har hatt sammen og etterlengtende samtaler. Han forstår ikke helt hva som gikk galt. Rundt seg ser han lykkelige par og mennesker. Da han stopper på stasjonen til kjæresten, vet han ikke h

va han skal gjøre, ser bare opp på huset hennes der det lyser i et vindu.
toget begynner å kjøre igjen, først sakse, så raskere og raskere, og snart går det opp for han at det er for sent.

Det går hele tiden rundt bruddet med kjæresten, han vet ikke hva han skal gjøre uten henne eller hva som egentlig skjedde. Han løser problemene sine med å gå fra, pub til pub, og blir som han selv sier, ”nesten oppløst i whisky”.

Novella starter ganske rett på, ”in medias res”, og vi skjønner tidlig hva det dreier seg om.
Handlinger skjer for det meste i kronologisk rekkefølge, men han tenker en del på ting de har opplevd sammen.
Det er vendepunkt både i novellen og for mannen i den da toget kjører, det er først da det går opp for han at det er for sent. Det er over.
Det er mannen i novella, mannen på toget, som forteller historien. Det vil da si at det er en ”jeg – forteller” eller 1. person.

Han gjentar flere ganger i teksten, ”det er over - det er ikke over”. Han har vansker for å se at det er over, han vil ikke at det skal være over.
Da han sitter på toget og har stanset på stasjonen til kjæresten, kommer han på et bilde han har sett av Bob Dylan. Han setter pekefingeren mot ruten slik som Dylan gjorde på bildet.
Novella slutter med at toget fortsetter å kjøre han bort fra ekskjærestens stasjon. De forsvinner og vi vet ikke helt hva som kommer til å skje med han, slutten er derfor åpen.

Hovedpersonen i novellen er jo mannen som sitter på toget, det er også han som forteller historien. Det handler om det han ser og føler og minnes.

Miljøet rundt han, i gjenspeiler tankene hans ganske bra. Det er en kald og mørk oktoberkveld, alt er grått og trist, ute regner det, folka rundt røyker og leser aviser, i alt er atmosfæren ganske trasig. Tankene hans er også triste og han har brukt dagen på å gå fra bar til bar og er blitt full. Vi kan nesten kjenne håpløsheten hans.

Temaet er kjærlighet, lengsel, håpløshet og ensomhet, det er i alle fall viktige punkter i novella. Hovedpersonen lengter etter en tapt kjærlighet, han er ikke sikker på om han vil finne tilbake til kjærligheten eller gå videre. Det er merkelig hvor stort inntrykk en liten tekst egentlig kan gi oss.

Forfattarportrett

Finn Øglænd, født 7. oktober 1957 i Stavanger.

Debuterte i 1983 med diktsamlinga Det opplyste landskapet, men har i den seinare tid skrevet blant anna lyrikk, romanar og barne- og ungdomsbøkar.

Han har mottatt fleire priser, blant anna for ungdomsbøkene Rebell og Fem dagar, fem netter.

Eg valde denne forfattaren fordi han virka meir interessant enn dei andre eg fann. Det var ikkje heilt sant forresten, eg valde Finn Øglænd fordi det var han første eg fann som eg synes det var noko å skriva om. For å være helt ærlig, så likar eg ikkje nynorsk noe særlig. Eg visste ikkje om nokre forfattar som skriv nynorsk ein gong! Det er eigentleg litt merkelig, så mye som eg lesar. Kom til meg den gangen du vil vite om de forfattarane eg like best, da har eg ein del å velje mellom.

Høsten er her!

Nå har vi satt god fart inn i september og vi går mot mørkere tider, kveldene kommer raskere og det blir bare kaldere. Med andre ord, HØSTEN er her! Vi får mye regn og de vakre, grønne trærne farger bladene i røde, gule og brune farger (noe som bare gjør dem enda vakrere.) Så kos dere med høsten alle sammen, den er ikke her bestandig!

Høsten er kommet,
Kald og rå,
Hva skal man gjøre nå?
Frem med votter,
På med lue,
Jeg har ikke tenkt meg noen snue!
Bladene farges i fine farger,
Det liker katten,
Særlig når de faller i bakken!
Høsten er til for å nytes,

Ta på deg frakk,
Har du sett slik prakt?
Kom deg ut,
Mens du enda kan!
Kanskje finnes det en enslig løvetann?

Hvorfor blogger vi?

Jeg mener at vi blogger for å at vi skal synes at det er litt gøyere å skrive, det gjør det litt mer frivillig. det er en litt mer selvstendig og annerledes måte å gjøre leksene på, noe som gjør det litt morsomt. Vi lever jo i det 21. århundret og det er det jo bare å utnytte til det maksimale. Det er jo noe vi aldri har prøvd før, så dette blir sikkert morsomt.

Hvilke forventninger har jeg?

Akkurat nå har jeg ikke særlig store forventninger, men det kommer nok flere med tiden. For det meste så tror jeg akkurat nå. Jeg tror at det blir lettere å sette seg ned å skrive på leksene når vi gjør det på en måte som dette, jeg tror også at det går ann å finne på mange og morsomme oppgaver som vi kan gjøre på bloggen. Jeg synes det å blogge var en god idé og gleder meg til å se hvordan alle bloggene utvikler deg.

Nå er enedelig 1STA ved tvedestrand vgs. i gang med bloggingen.

Dette kan jo bli interessant.

Er ikke sikker på hvordan dette kommer til å gå, men ser fram til en litt annerledes læremåte.

I går var hele trinnet på tur til byggfag og Helse og sosial, det var en veldig koselig tur, selv om jeg godt kunne tenkte meg litt bedre vær. Ser frem til flere slike turer sammen med alle dere.

Men været er ikke noe bedre i dag. Derfor, kos dere i regnværet folkens!

Husk, det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær ;)