"Miss Independent", analyse av musikkvideo

Jeg har valgt ”Miss Independent” av Ne-Yo. Jeg liker denne sangen godt, både sangeren, budskapet og musikkvideoen.

Den er innafor grenen pop/RnB og er skrevet av Ne-Yo. Den er hans andre singel fra albumet Year of the Gentleman. Den er produsert av Stargate. Den slapp ut som musikkvideo september 2008. Regissøren er Chris Robinson og er spilt inn i Santa Monica, California.

Februar i år, 2009, vant musikkvideoen to Grammy priser, en for beste mannlige RnB sanger opptreden og beste RnB sang.

Han synger om hvordan hun beveger seg som en sjef, snakker som en sjef, alt hun gjør er som en sjef ville gjort det. Hun er rett og slett en sjef og er født til å være det. Han føler at det er akkurat en slik selvstendig kvinne han trenger, men ho kunne ikke gitt han mindre oppmerksomhet.

Videoen begynner med at Ne-Yo går gjennom kontoret og hilser på alle arbeiderne, som selvfølgelig alle er jenter. Han er ikke spesielt interessert i noen av dem, han er mer interessert i sjefen. Sjefen selv, som er en kvinne, legger ikke noe særlig merke til han. Hun kutter han av i møter og greier seg fint på egenhånd.
Ho kommer og ber om unnskyldning i slutten av videoen og antyder at ho vil ha han med på date.

Jeg liker denne musikkvideoen fordi den sier at det ikke alltid trenger å være mannlige sjefer, det finnes kvinner med sterke og selvstendige personligheter som kan sette guttene på plass. Selv om det er en del flørtende damer i begynnelsen av videoen, er det ikke en film med mange lett kledde damer som flyr overalt som noen horer, noe jeg synes er bra, er utrolig lei av det.

Sangen og teksten passer godt til videoen og har et godt budskap.

http://www.youtube.com/watch?v=k6coobo3nzQ

Togsong er skrevet av Frode Grytten. Togsong kommer fra novellesamlingen, popsongar, som ble gitt ut i 2001. Novella er basert og inspirert av sangen, From a late train, av bandet, The Blue Nile.

Det handler om en mann som sitter på ett tog og lengter etter kjæresten. Det virker som hun nettopp har dumpet han. Han tenker på opplevelsene de har hatt sammen og etterlengtende samtaler. Han forstår ikke helt hva som gikk galt. Rundt seg ser han lykkelige par og mennesker. Da han stopper på stasjonen til kjæresten, vet han ikke h

va han skal gjøre, ser bare opp på huset hennes der det lyser i et vindu.
toget begynner å kjøre igjen, først sakse, så raskere og raskere, og snart går det opp for han at det er for sent.

Det går hele tiden rundt bruddet med kjæresten, han vet ikke hva han skal gjøre uten henne eller hva som egentlig skjedde. Han løser problemene sine med å gå fra, pub til pub, og blir som han selv sier, ”nesten oppløst i whisky”.

Novella starter ganske rett på, ”in medias res”, og vi skjønner tidlig hva det dreier seg om.
Handlinger skjer for det meste i kronologisk rekkefølge, men han tenker en del på ting de har opplevd sammen.
Det er vendepunkt både i novellen og for mannen i den da toget kjører, det er først da det går opp for han at det er for sent. Det er over.
Det er mannen i novella, mannen på toget, som forteller historien. Det vil da si at det er en ”jeg – forteller” eller 1. person.

Han gjentar flere ganger i teksten, ”det er over - det er ikke over”. Han har vansker for å se at det er over, han vil ikke at det skal være over.
Da han sitter på toget og har stanset på stasjonen til kjæresten, kommer han på et bilde han har sett av Bob Dylan. Han setter pekefingeren mot ruten slik som Dylan gjorde på bildet.
Novella slutter med at toget fortsetter å kjøre han bort fra ekskjærestens stasjon. De forsvinner og vi vet ikke helt hva som kommer til å skje med han, slutten er derfor åpen.

Hovedpersonen i novellen er jo mannen som sitter på toget, det er også han som forteller historien. Det handler om det han ser og føler og minnes.

Miljøet rundt han, i gjenspeiler tankene hans ganske bra. Det er en kald og mørk oktoberkveld, alt er grått og trist, ute regner det, folka rundt røyker og leser aviser, i alt er atmosfæren ganske trasig. Tankene hans er også triste og han har brukt dagen på å gå fra bar til bar og er blitt full. Vi kan nesten kjenne håpløsheten hans.

Temaet er kjærlighet, lengsel, håpløshet og ensomhet, det er i alle fall viktige punkter i novella. Hovedpersonen lengter etter en tapt kjærlighet, han er ikke sikker på om han vil finne tilbake til kjærligheten eller gå videre. Det er merkelig hvor stort inntrykk en liten tekst egentlig kan gi oss.